Skjønner ikke DNB og Storebrand

Grieg Investor forstår ikke hvordan DNB og Storebrand har greid å innfri kapitalkravene til livselskapene.

Grieg Investor forstår ikke hvordan DNB og Storebrand har greid å innfri kapitalkravene til livselskapene. Gjennom å bygge tellende kapital, parerer selskapene.

De nye reguleringene for kapitaldekning i livsforsikringsselskapene, Solvens II, har gitt behov for en kraftig oppkapitalisering i bransjen.

«Beregninger foretatt av pensjonsinnretningene tyder på at Solvens II kan gi ca. seks ganger så høyt krav til kapital for dagens fripolisebestand sammenlignet med Solvens I, og hvor kapitalkravet vil øke ytterligere om renten faller,» heter det i en offentlig utredning fra 2013 (NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III).

– Forduftet 
– Det interessante er at Storebrands og DNBs kapitalbehov siden er forduftet. Jeg sier ikke at de jukser, men vi forstår det ikke, sier Øistein Medlien, daglig leder i Grieg Investor.

Han viser til at livselskapenes fripolisebestand har økt fra 161 milliarder kroner i tredje kvartal 2012 til 228 milliarder kroner i tredje kvartal 2015, og at renten har falt i perioden. Dermed har kapitalbehovet økt i forhold til hva som ble skissert i NOU-en fra 2013.

– Storebrand og DNB sier de har en mer diversifisert portefølje, men jeg skjønner det ikke. Med samme kapitalkrav som Silver, vil kapitalbehovet i Storebrand og DNB være ca. 40 milliarder kroner på fripoliseporteføljene alene, ifølge Medlien.

Silver, som Grieg Investor var med å starte, fikk i høst beskjed fra myndighetene om å bygge en kapital på 4 milliarder kroner, en økning på 3,5 milliarder kroner. Forvaltet kapital er nær 9 milliarder kroner i Silver, mot over 100 milliarder kroner i både Storebrand og DNB.

Overgang i 16 år 
– Kapitalkravene har ikke forduftet, vi i DNB har bygget mange milliarder i ulik tellende kapital siste to-tre år, sier Anders Skjævestad, adm. direktør i DNB Livsforsikring.

I dag slipper DNB resultatrapporten for fjerde kvartal 2015. I rapporten for tredje kvartal skrev banken at overgangsregelverket for forsikringstekniske avsetninger – en overgangsordning på 16 år – gir et vesentlig redusert kapitalkrav, og dessuten beskytter kapitalen i henhold til Solvens II ved ytterligere rentefall. Både DNB og Storebrand fikk godkjent sin bruk av overgangsregelen i dagene før julaften.

«Overgangsregelverket sikrer en kontrollert innføring av Solvens II, og det vil ikke være behov for egenkapitalinnskudd i DNB Livsforsikring,» het det i bankens rapport for tredje kvartal.

– Det betyr ikke at alle produkter er like lette å forvalte. Vi har kapitalunderskudd, for å kalle det det, i fripoliser, og kapitaloverskudd i forvaltningen av andre produkter, og summen er 106 prosent av kapitalkravet uten overgangsregelen og 171 prosent med overgangsregel, sier Skjævestad.

Han ønsker ikke å kommentere hva kapitalunderskuddet i forvaltningen av fripoliser alene er.

Under Solvens I skulle livselskapene ha 8 prosent vektet kapitaldekning.

– Aksjer veide 100 prosent og statsobligasjoner 0 prosent. La oss si at kapitalen utgjorde 50 prosent av hver, og at uvektet kapitaldekning da lå på 4 prosent. Seks ganger det er 24 prosent. Det er ikke så langt unna der vi er, sier Skjævestad.

Kapitaldekningen er 24 prosent «pluss/minus flere prosentpoeng», legger han til, for å understreke at tallene han bruker er en illustrasjon.

– Kan fortsatt få lavere renter 
– Hva har vært de viktigste grepene for å bedre kapitaldekningen innen liv?
– Lavere aksjeandel, lavere eiendomsandel og lengre durasjon på obligasjoner har vært viktigste tiltak på aktivasiden. Så har vi ikke betalt ut utbytte siden 2007, og kuttet flere hundre millioner kroner på kostnadssiden, sier Skjævestad.

– Bundesbank snakker om behov for oppkapitalisering av europeiske livselskaper innen 2022 på grunn av lave renter og avkastningsgarantier. Står den norske livbransjen på trygg grunn?

– Hvis jeg skal svare for DNB, så vil jeg si vi har trygg grunn under føttene. Vi kan fortsatt komme i en situasjon med enda lavere renter. Men vi har vist stor omstillingsevne, og klart oss bedre enn  hva myndigheter og andre trodde.

– Har konsolideringen i bransjen rammet kundene? 
– Fripolisekunder får ikke bedre avkastning enn den garanterte. Dette er en sentral diskusjon. Sammen gjør rentefall og regelverk at avkastningen er en helt annen. Det er en forventet konsekvens. Samtidig tjener ikke DNB noe på fripolisene. Vi har 100 milliarder kroner under forvaltning, men får null igjen. Det er et dårlig regnestykke både for oss og for kundene.

– Er da fripoliser regulert i hjel? 
– Det hadde vært en stor fordel for kundene om fripolisene hadde hatt en annen regulering. Vi har prøvd å endre disse betingelsene, men det har ikke latt seg gjøre. Enten har man antatt at det har med grunnlovsfestede rettigheter å gjøre, eller så har politikerne ikke ønsket å endre. Det har vært en villet strategi, sier Skjævestad.