De 120 deltakerne fikk høre om alt fra store politiske hendelser, til hvordan man forvalter i en verden i endring. Eksperter i deres fagfelt delte sine tanker om hvordan kombinasjon av nøkkelteknologier vil påvirke vår hverdag, og hva slags betydning dagens trender har på fremtidssmarte investeringer. Seminaret ble avsluttet med viktigheten av tillit som ressurs for samfunnet.
Før konferansen ble avsluttet kunne Grieg Investor stolt avsløre at Al Gore kommer for å prate på neste års konferanse som skal holdes 7. november 2018.
Christian Borch gav et historisk tilbakeblikk til Thatcherismen, Milton Friedman og Reaganomics, og så på hvordan disse visjonene utviklet seg, og påvirket den politiske samfunnskontrollen. Hovedpoenget i hans foredrag var at Europa er inne i en vesentlig mer turbulent omstilling enn de fleste ser ut til å ha fått med seg. Klassiske politiske og økonomiske grunn-konsepter er blitt gradvis irrelevante, etter hvert som tilliten til politiske institusjoner, banker og andre finansinstitusjoner er svekket. Han konkluderte sitt foredrag med at tiden krever fundamental nytenkning, basert på en ærlig revisjon av nedarvete, konvensjonelle forestillinger om hvordan verden virker.
Arne Jon Isachsen delte sin ekspertise på Kina med en økonomisk vinkling, og poengterte at Kina er mer annerledes enn det vi tror. Han beskrev i detaljer det politiske systemet, betydning av Xi Jinping som den tredje store lederen etter Mao Zedon og Kinas mulighet til å ta lederskap i verden. Arne Jon er imponert over landets gode makroøkonomiske kontroll, evne til erkjenne problemer, og ambisjoner om å utvikle store nasjonale selskaper og den nye silkeveien. Foredragsholderen mente at Kina vil gjenreise sin storhet i regi av partiet.
Svein Aage Aanes la frem ulike drivere for at vi har de laveste rentenivåer på lang tid. Han mente at en av de mest klare driverne har vært endring i demografi som har gitt lavere trendvekst i arbeidsstyrken og redusert investeringsaktivitet. Et global spareoverskudd, spesielt i fremvoksende land har også vært en forklarende faktor. For fremtiden mente renteeksperten at det store spørsmålet er rundt fallende produktivitetsvekst og om den reddes av teknologisk utvikling.
Joacim Lund la stor vekt på at utviklingen ikke lenger er lineær med én stor oppfinnelse hvert 100 år, men at det siden 60-tallet har vært en eksponentiell utvikling. Han trakk frem et par teknologier som driver denne utviklingen: sensorer, kunstig intelligens, mobilteknologi, tingenes internett og bioteknologi. Ulike kombinasjoner av disse teknologiene byr på mange spennende produkter og mulighetsområder, som Joakim Lund presenterte gode eksempler på. Innen helse åpner det seg også nye muligheter, som kan bidra til å fastslå tidlig diagnose, unngå sykehusdøgn, øke kvaliteten og gi mer for pengene investert i helsevesenet.
Marte Løfman tok for seg noen av de store trendene i verden og reflekterte over om kartet fortsatt er tilpasset terrenget som ligger foran oss. Hun fokuserte på tre store trender som demografi, teknologi og bærekraft, og mente at dette ikke er nye trender, men trender som vil spille ut på nye måter. Hun trakk frem middelklassevekst, millennialspreferanser, størrelsen på teknologiselskaper på børs og eksempler hvordan næringslivet jobber opp mot bærekraftsmålene. I foredraget sitt beskrev hun også hvordan Grieg Investor forholder seg til disse trendene. Hun la frem viktigheten av å ha evnen til å heve seg over overskrifter og tenke langsiktig. Hun poengterte også at Grieg Investor har et åpent sinn og er lydhøre for de endringene som analytikere, media og samfunnskommentatorer mener vi vil se i fremtiden.
Robert Næss tok for seg noen konkrete selskapseksempler for å forklare hvordan hans investeringsstrategi tilpasser seg en verden i endringer. Fokuset hans er å kjøpe selskaper med stabile og gode selskaps-fundamenter over lang tid, med god verdsettelse. Han var skeptisk til at alle som satser på internetthandel som den store «endringen» uten å tenke over hvor mye inntjeningsveksten må være for å forsvare prisen. Robert Næss påpekte at det ikke vil være kun et selskap som tjener på endringer i verden, men mente at andre selskaper vil også få mulighet til å delta i endringene vi ser. Basert på historisk analyse av selskaper som ble regnet som «heltene i 1999», viste det seg at prisen man betalte hadde en stor betydning for oppnådd avkastning. «Betaler man veldig mye for fremtidig inntjening, er risikoen høy for at det ikke går så bra!»
Alexander W. Cappelen, som er professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved NHH og er en del av forskergruppen The Choice Lab, delte sin ekspertise innen adferdsøkonomi og tillit. I foredraget hans var det ingen tvil om at Norge var et «annerledes land», ikke bare basert på oljefondet, men også fordi man har et samfunn i Norge med høyt tillitsnivå. Alexander Cappelen var overbevist om at Norge ikke hadde hatt et oljefond, dersom man ikke hadde det høye tillitsnivået. Det finnes mange eksempler på land som historisk har blitt rammet av «ressursenes forbannelse». Han avsluttet foredraget med fokus på tillits sårbarhet, effekter av misbruk og at tillitsverdighet avhenger av valg av de riktige menneskene man forholder seg til.